Trafikkstrømmer i byområdet fra Lier til Hokksund

Her er fakta om hvordan vi reiser i byområdet fra Lier til Hokksund. Gjennomgangtrafikken er en liten andel av totaltrafikken, viser en undersøkelse gjennomført av Statens vegvesen.

 

Statens vegvesen har laget et notat der de har sett på hvordan trafikantene reiser innenfor området fra Hokksund til Lier.

Resultatene er hentet fra en spørreundersøkelse Statens vegvesen gjennomførte i 2015 (Trafikkstrømsundersøkelsen). Du kan lese hele notatet her.

Det meste av biltrafikken i byområdet fra Lier til Hokksund er interntrafikk eller trafikk til/fra byområdet. Gjennomgangstrafikken er en relativt liten andel av totaltrafikken.

Samferdselsdepartementet har bestemt at Buskerudbypakke 2 er geografisk avgrenset til byområdet fra Lier til Hokksund.

 

Figur 1 under illustrerer hvor stor andel av biltrafikken i byområdet Lier-Hokksund som er gjennomgangstrafikk, interntrafikk eller til/fra trafikk.

  • Ca 12 % av biltrafikken i byområdet er gjennomgangstrafikk, dvs trafikk som både har startpunkt og endepunkt utenfor byområdet, men som går gjennom byområdet. Det meste av gjennomgangstrafikken går på hovedvegnettet, dvs på E18 og/eller på E134.
  • Ca 46% av biltrafikken er interntrafikk, dvs trafikk som både har startpunkt og endepunkt i byområdet.
  • Ca 42% av biltrafikken er til/fra trafikk, dvs trafikk som enten starter i byområdet eller som slutter i byområdet.

Både interntrafikken og til/fra trafikken er biltrafikk som har et formål i byområdet.

FIGUR 1: Gjennomgangstrafikk, interntrafikk og til/fra trafikk i byområdet Lier-Hokksund.

 

Figurene 2, 3 og 4 under viser trafikkstrømmen på viktige lokale innfartsårer til Drammen.

Trafikk i byområdet Lier-Hokksund: Figur 2 viser trafikkstrømmen ved Herstrøm (fv 283), her passerer det daglig i overkant av 17.000 biler (sum trafikk begge retninger pr døgn). Ca 4% av biltrafikken er her gjennomgangstrafikk i hele byområdet (Lier-Hokksund). 65% av biltrafikken er interntrafikk, mens ca 31% av biltrafikken er til/fra trafikk.

 

FIGUR 2: Biltrafikkstrøm ved Herstrøm (fv 283) som skal til/fra Drammen eller gjennom Drammen.

 

Trafikk i Drammen: Det meste av biltrafikken ved Herstrøm (fv283) er trafikk som skal til/fra Drammen (ca 78%). Ca 4% av biltrafikken er trafikk i nærområdet ved registreringspunktet. Ca 18% av biltrafikken er trafikk som går gjennom Drammen: Ca 6% skal til/fra Lier, ca 5% skal forbi Lier til/fra Oslo/Akershus/E18, ca 5% skal østover til/fra Røyken/Hurum/Rv23 og ca 2% skal sørover til/fra Sande/E18.

Trafikk i byområdet Lier-Hokksund: Figur 3 viser trafikkstrømmen ved Pukerud (fv28), her passerer det daglig nærmere 5000 biler (sum trafikk begge retninger pr døgn). Ca 2% av biltrafikken er her gjennomgangstrafikk i hele byområdet (Lier-Hokksund). 81% av biltrafikken er interntrafikk og 18% av biltrafikken er til/fra trafikk.

 

FIGUR 3: Biltrafikkstrøm ved Pukerud (fv 28) som skal til/fra Drammen eller gjennom Drammen.

 

Trafikk i Drammen: Det meste av biltrafikken ved Pukerud (fv28) er trafikk som skal til/fra Drammen (ca 93%). Ca 7% av biltrafikken er trafikk som går gjennom Drammen: Ca 2% skal til/fra Lier, ca 3% skal forbi Lier til/fra Oslo/Akershus/E18, ca 1% skal østover til/fra Røyken/Hurum/Rv23 og ca 1% skal sørover til/fra Sande/E18.

Trafikk i byområdet Lier-Hokksund: Figur 4 viser trafikkstrømmen ved Konnerudgata (fv 36), her passerer det daglig ca 11.000 biler (sum trafikk begge retninger pr døgn). Ca 82% av biltrafikken er interntrafikk (både startpunkt og endepunkt i byområdet Lier-Hokksund). 18% av biltrafikken er til/fra trafikk (med start- eller endepunkt i byområdet Lier-Hokksund).

 

FIGUR 4: Biltrafikkstrøm ved Konnerudgata (fv 36) som skal til/fra Drammen eller gjennom Drammen.

 

Trafikk i Drammen: Det meste av biltrafikken i Konnerudgata (fv 36) er trafikk som skal til/fra Drammen (ca 66%). Ca 12% av biltrafikken er trafikk som skal til/fra Lier, ca 13% skal forbi Lier til/fra Oslo/Akershus/E18. De mindre trafikkstrømmene (i alt 9%) fordeler seg på andre strekninger retning vestover mot Eiker, sørover mot Sande og østover mot Røyen/Hurum/rv23.

 

Generelt om trafikkdata

For å kunne vurdere hva som kan være kloke tiltak i Buskerudbypakke 2 er det viktig å ha oversikt over trafikkstrømmer i byområdet. Statens vegvesen og kommunene har ulike kilder for trafikkdata:

Tellepunkter: Tellepunkter gir informasjon om mengden trafikk i et tellepunkt på vegen. Det vil kunne være mulig å skille ut informasjon om hva som er korte og lange kjøretøy i tellepunktet, men vi får ikke informasjon om hvor trafikken kommer fra eller går til.

Trafikkregistreringer: Ved ulike planlagte hendelser som f eks stenging av en veg, eller endring av vegnett i en by kan man gjøre dedikerte trafikkregistreringer. Da kan man observere biltrafikken og finne ut hvordan trafikken fordeler seg i vegnettet før og etter et gjennomført tiltak.

Vi kan da få informasjon om trafikken øker eller reduseres på veger i det aktuelle observasjonsområdet.

Trafikkstrømsundersøkelse: I 2015 ble det gjennomført en trafikkstrømsundersøkelse i Buskerudbyen. Data ble innhentet ved at intervjuere stanset bilister på forhåndsbestemte steder, der de kjørende ble spurt om sitt start- og sluttpunkt for reisen. Undersøkelsen gir et grovt bilde av trafikkstrømmene for lette kjøretøy.

Undersøkelsen må ses i sammenheng med andre datakilder for å svare ut mer detaljerte spørsmål om biltrafikk og trafikkstrømmer.

Trafikkstrømsundersøkelser kan gi svar på fordeling mellom gjennomgangstrafikk, interntrafikk, til/fra trafikk, start- og reisemål for reisen, hovedhensikt med reisen og antall personer i kjøretøyet.

Transport- og trafikkmodeller: Det finnes mange typer modeller som har ulike bruksområder. Overordnede transportmodeller viser hovedtrafikkstrømmer på regionnivå (regionale transportmodeller) og på bynivå (Aimsun).

Andre modeller er mer detaljerte og kan si noe om trafikkavvikling i et mindre område (Aimsun, Vissim) eller trafikkavvikling på kryssnivå (Sidra).

Ved bruk av transportmodeller kan man si noe om fremtidens forventede biltrafikk f eks ved å teste virkning av forskjellige nye transporttiltak (veger, kollektivtilbud, bomsystemer m.m.), endringer i befolkning, endring i inntekt m.m.