Foreløpige utredningsresultater lagt frem for politisk råd

Bypakken vil gjøre det mulig å realisere ulike vei- og bruprosjekter, styrke kollektivtilbudet, utvikle et mer sømløst billett- og prissystem mot Akershus og Oslo, bygge ut gang- og sykkelveinettet og gjennomføre viktige trafikksikkerhetstiltak.

Fire konsepter utredes

Politisk råd i Buskerudbyen fikk 12. oktober presentert status for utredningen «Byutvikling i fellesskap» og foreløpige resultater. Utredningen kommer til politisk behandling i første møterunde i 2027. Da skal det tas stilling til om utredningen skal på høring.

Utredningen skal gi svar på hvordan Buskerudbyen kan møte fremtidige behov for byutvikling, transport, vekst og en attraktiv region. Målet er et konkret og godt kunnskapsgrunnlag for politiske beslutninger.

Det utredes fire ulike strategier for veien videre for Buskerudbyen:

• Konsept 1: Fortsatt belønningsavtale med staten
• Konsept 2: Ingen avtale med staten
• Konsept 3: Bypakke og byvekstavtale uten bompenger
• Konsept 4: Bypakke og byvekstavtale med bompenger

Les mer om konseptene på temasiden

Foreløpige hovedfunn

1. Det er kun i «Konsept 4 – Byvekstavtale med bompenger» det er økonomisk handlingsrom til større investeringer og infrastrukturtiltak.
2. Det er kun i konsept 4 det er sannsynlig at staten vil øke sitt økonomiske bidrag til Buskerudbyen.
3. Foreløpig har vi ikke klart å finne realistiske måter å nå nullvekstmålet på uten bompenger. Samtidig viser beregninger at nullvekstmålet kan nås med bommer mellom kommunene.

Dersom Buskerudbyen skal ha en avtale med staten, enten belønningsavtale eller byvekstavtale, stiller staten krav om at byområdet må oppnå nullvekst i personbiltrafikken. Det betyr at selv om befolkningen øker, skal ikke personbiltransporten øke. Nullvekstmålet omfatter ikke næringstransport, og gjelder ikke på overordnet veinett (som f.eks. E18). Selv om man i konsept 2 ikke har en avtale med staten, vil Buskerudbyen likevel møte kravet om nullvekst gjennom statens føringer og retningslinjer.

Trafikken vil øke med 9,8 prosent uten flere tiltak

Dersom vi fortsetter som i dag, viser beregninger at trafikken i Buskerudbyen vil øke med 9,8 % fram til 2036. En foreløpig konklusjon i utredningsarbeidet er at det i konsept 1 og 3 ikke er funnet virkemidler som er tilstrekkelige til å stanse veksten i personbiltrafikken.

I konsept 2 har ikke Buskerudbyen noen avtale med staten. Dermed forsvinner også belønningsmidlene, som i dag utgjør 125 mill. kr i året. Av disse går 80 mill. kr til lavere billettpriser på bussen og et bedre busstilbud. Derfor er det særlig busstilbudet innbyggerne vil merke at blir dårligere dersom konsept 2 velges.

I konsept 4 er det undersøkt en bomløsning der bommene er plassert mellom kommunene Lier/Drammen, Drammen/Øvre Eiker og Øvre Eiker/Kongsberg. En bom mellom Øvre Eiker og Kongsberg er først aktuell når dagens bom på E134 avsluttes.

Utgangspunktet for bomberegningene: hvordan nå nullvekstmålet med minst mulig belastning for innbyggerne. Det vil si; med lavest mulig takst.

Beregningene viser at en bomløsning uten rushtidsavgift med takst på 14,- kr for elbiler og 20,- kr for fossilbiler med bombrikke, i kombinasjon med andre tiltak, vil sørge for at nullvekstmålet nås.

Hva kan vi få til?

Konsept 4 gir et betydelig større økonomisk handlingsrom enn de tre andre konseptene gjennom både økte statlige bidrag og bompenger.

Hvilke tiltak som skal inngå i en eventuell fremtidig bypakke bestemmes først senere i prosessen, men kommunene og fylkeskommunen har spilt inn en rekke tiltak som de ønsker å gjennomføre.

I presentasjonen fra politisk råd 12. oktober kan du se oversikt over mulige tiltak etter første vurdering i kommunene og fylkeskommunen.

Last ned presentasjonen

Hva om vi ikke når nullvekstmålet?

Dersom Buskerudbyen ikke klarer å oppfylle nullvekstmålet for personbiltrafikken, vil det få både økonomiske og andre konsekvenser:

• Vi oppfyller ikke statens krav for å få en belønningsavtale eller byvekstavtale
• Nullvekstmålet ligger uansett til grunn for statlige retningslinjer – vi vil likevel bli målt opp mot det i arealpolitikken ved at statlige myndigheter kan fremme innsigelser mot utbygging på grunn av økt trafikkbelastning (manglende oppfølging av statlige føringer)
• Utviklingen kan stoppe opp eller gå saktere på grunn av fremkommelighetsproblemer og lav attraktivitet for næringslivet
• Trafikkvekst vil påføre byområdet vårt store utfordringer gjennom mer kø, dårligere fremkommelighet for innbyggere og næringsliv og dårligere luft og bomiljø