Oppskrift på byvekstavtale for Buskerudbyen

Kommunestyrene og fylkestinget har vedtatt at de vil ha et lokalt forhandlingsgrunnlag uten bompenger.

Et solid stykke arbeid er lagt ned i kommunene og Viken gjennom det siste året for å jobbe frem tiltak, prioritert ut fra måloppnåelse.

I et møte med samferdselsministeren 12. november ble lovnaden om at bompenger ikke er nødvendig for at Buskerudbyen skal få inngå byvekstavtale gjentatt. Men nullvekstmålet for personbiltrafikken må nås.

Nye beregninger fra TØI og Asplan Viak bekrefter at Buskerudbyen kan nå statens krav om nullvekst også fremover uten bompenger, ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene.

Rapporten kan leses i sin helhet her, sammen med øvrige sakspapirer til ATM-utvalget 2. desember. 

Trenger større økonomiske muskler

Buskerudbyen er et samarbeid om areal- og transportplanleggingen i Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg. Siden 2010 har Buskerudbyen fått én milliard kroner i statlige belønningsmidler. De er brukt til å styrke busstilbudet, gjøre det enklere å sykle og gå, billettene billigere og bygge pendlerparkeringer. Staten vil at belønningsmidlene skal fases inn i byvekstavtaler. Buskerudbyen er et av ni byområder som kan få forhandle med staten om en slik byvekstavtale.

Les også: Buskerudbyen når nullvekstmålet

En byvekstavtale vil gi Buskerudbyen mer forutsigbarhet, noe som er særlig viktig for busstilbudet. Det vil også gi større økonomiske muskler. Det holder ikke å fortsette i samme tempo som før. Fordi innbyggertallet vil vokse, blir det mer trafikk på veiene uten nye tiltak. Det er også mye på gang som krever mer innsats over kommunegrensene:

Nytt sykehus på Brakerøya, Intercity-utbygging, Fjordbyen, Sundland, teknologimiljøet på Kongsberg som tester ut nye løsninger, utviklingsplaner i Hokksund og andre prioriterte utbyggingsområder. Felles bo- og arbeidsregion med stor grad av pendling internt og mot Oslo spiller også sterkt inn.

Forslag til hovedgrep

Derfor inneholder forhandlingsgrunnlaget en rekke forslag til nye tiltak, i tillegg til dagens satsninger. Hovedgrep:

• Infrastrukturen må brukes bedre og smartere
• Fortsatt satsing på felles areal- og transportplan, parkeringspolitikk, busstilbud, og tilrettelegging for sykkel og gange
• Det skal tas initiativ til samarbeid med næringslivet og offentlige aktører
• Ny teknologi og smart mobilitet skal testes ut i større grad enn før

I tråd med politisk vedtatt mandat vil ingen veiprosjekt som vil føre til økt bilbruk inngå.

Tiltak i alle kommunene

Målrettede infrastrukturtiltak som kan bidra til å styrke sykkel, gange og kollektivtransport er foreslått i alle kommunene. I forslaget til forhandlingsgrunnlaget finnes en detaljert oversikt over de ulike tiltakene, med kart (fra side 27).

Felles for alle kommunene er at tiltakene vil gi:

• Mindre kø på veinettet
• Et bedre samordnet buss- og togtilbud
• En by- og tettstedsutvikling som reduserer bilavhengigheten
• Redusert klimautslipp og mindre lokale utslipp og støy
• Mindre bilbruk med mobilitetspunkt og elbysykler
• Tryggere og mer attraktive forhold for syklende og gående
• Flere snarveier for gående

I forslaget er det også fokus på hva som vil kunne bidra til å endre konkurranseforholdet mellom bil og gange, sykkel og kollektivtransport:

• Aktiv parkeringspolitikk
• Arealutvikling i tråd med felles areal- og transportplan
• Prioritering av kollektivtransport
• Prioritering av sykkel og gange
• Redusert hastighet i sentrumsområdene
• Fravær av veiprosjekter som ville gitt mer veikapasitet

Kommunene og Viken må bidra med lokal egenandel inn i byvekstavtalen. Det vil gå til prosjekter som bygger opp om nullvekstmålet i egen kommune.

Prosessen videre

Mandag fikk ATM-rådet, som består av politikere fra Lier, Drammen, Øvre Eiker, Kongsberg og Viken, en gjennomgang av forslaget til forhandlingsgrunnlag. De møtes i forkant av ATM-utvalget (politisk styringsgruppe i Buskerudbysamarbeidet) for å gi sine råd til ordførerne, og bidra til politisk forankring av vedtakene.

2. desember skal forhandlingsgrunnlaget opp i ATM-utvalget. På nyåret venter behandling i kommunestyrene og fylkeskommunen.

I møtet med ministeren ga ATM-ledelsen beskjed om at Buskerudbyen ønsker forhandlinger så snart som mulig etter den lokalpolitiske prosessen.

Sammensetningen av tiltak er ikke et endelig forslag til tiltaksportefølje. Hvilke tiltak som skal gjennomføres avgjøres gjennom forhandlingene. Endelig avtale vil først foreligge etter behandling og eventuell godkjennelse av kommunestyrene, fylkestinget og staten.