Veien videre for Buskerudbyen

Med bakgrunn i behovsanalysen, lages det i løpet av våren 2025 et forslag til utredningsprogram for veien videre for Buskerudbyen. I mai-juni 2025 vil kommunestyrene og fylkestinget ta stilling til om utredninger skal settes i gang.

–  Vi er enige om at det er behov for et oppdatert faktagrunnlag, som hverken er låst til den ene eller andre løsningen. Dette vil være et godt utgangspunkt for å kunne ta beslutninger om veien videre for Buskerudbyen, sier Kjell Arne Hermansen, leder av politisk styringsgruppe og ordfører i Drammen.

Han får full støtte av Line Spiten, nestleder i politisk styringsgruppe og ordfører i Kongsberg.

–  Vi har store ambisjoner for vår region. Vi får en vekst på mange tusen arbeidsplasser på Kongsberg og vi har det store nye sykehuset på Brakerøya – som to eksempler. Skal vi lykkes, må vi jobbe videre for at innbyggerne skal kunne flytte seg raskt og effektivt, legger Line Spiten til.

–  Det er stor etterspørsel og knapphet på kompetanse. Fremover vil vi være enda mer avhengige av at de som jobber her på Kongsberg kan bo i Drammen og omvendt, sier Spiten.

Ønsker bred involvering

Hensikten med behovsanalysen, er å få en fersk situasjonsbeskrivelse av hva som er ønsket utvikling for samferdsel, byer og tettsteder i Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg. Hva trenger vi mest? Hvor monner det best å sette inn tiltak? Kan vi tenke helt nytt?

I denne prosessen ønsker styringsgruppen å involvere ulike parter i Buskerudsamfunnet. For eksempel kan det være aktuelt å ha dialog med LO, NHO, næringsforeningene, ungdomsrådene, eldrerådene, ulike interessentforeninger og store næringsaktører. Også lokalt vedtatte planer vil utgjøre et viktig grunnlag.

Behovsanalysen skal legges til grunn når ulike løsninger i forslaget til utredningsprogram skal konkretiseres. For å få vist hele spennet av muligheter, er det fire alternativer som peker seg ut:

1. Ingen avtale med staten knyttet til belønningsmidler/byvekstavtale
2. Belønningsavtale
3. Bypakke og byvekstavtale uten bompenger
4. Bypakke og byvekstavtale med bompenger – ulike varianter

Samtidig kan det være aktuelt å se nærmere på følgende:

• Kan innovative løsninger og ny teknologi gi enklere og billigere løsninger?
• Mer tradisjonelle løsninger som koster lite penger
• Mulige sosiale tilpasninger for økonomisk vanskeligstilte innbyggere dersom man skal kreve inn bompenger
• Kan en eventuell rushtidsavgift løse problemene? I Buskerudbyen er det per i dag bare kapasitetsutfordringer på veinettet i rushtiden. Hvis vi klarer å redusere biltrafikken i rushtiden, kan det spare oss for store investeringer. Da vil også de som fortsatt må kjøre, inkludert busser og næringstransport, få bedre fremkommelighet

Hvis utredningsprogrammet vedtas, gjennomføres de faglige utredningene. Formålet er å få fram et bredt faglig grunnlag for medvirkning og politisk diskusjon.

Når disse er klare, foreslås det at kommunestyrene/fylkestinget tar stilling til om  utredningene skal på høring med tilhørende medvirkningsprosess. Det er også kommunestyrene/fylkestinget som til slutt tar beslutningen om hvilket alternativ de vil gå for.

Ministeren klar på at bompenger må utredes

Siden 2010 har Buskerudbyen fått statlige belønningsmidler for å styrke kollektivtilbudet, minske bilbruken og gjøre det enklere å sykle og gå. Samtidig forplikter byområdet seg til å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken.

I 2024 får Buskerudbyen til sammen 116,6 mill. kr i belønningsmidler og øremerkede midler til billigere kollektivbilletter (23,2 mill. kr). Gjeldende belønningsavtale varer ut 2025. Buskerudbyen har de siste årene jobbet for å få forhandle med staten om en byvekstavtale med staten, men har foreløpig ikke lyktes. En byvekstavtale vil kunne gi mer forutsigbarhet og noe større økonomisk handlingsrom.

Samferdselsministeren har klargjort at det ikke er et absolutt krav om bompenger i en byvekstavtale. Ministeren har imidlertid stilt spørsmål om det er mulig for Buskerudbyen å oppnå nullvekstmålet på sikt uten bompenger. Videre har departementet gjort det klart at minst ett alternativ med bompenger må utredes som grunnlag for forhandlinger om byvekstavtale mellom Buskerudbyen og staten.

Per i dag er det bare Buskerudbyen og Grenland av de ni største byområdene som kun har belønningsavtale. Grenland har i tillegg bypakke med bompenger.

Ferske erfaringer fra Nedre Glomma tilsier at det er mulig å få mer tilskudd fra staten med en byvekstavtale som bygger på en bypakke med bompenger. Samtidig viser tallene at det er i bypakken de store pengene ligger. Siden det ikke finnes eksempler på byvekstavtale uten bypakke og bompenger, vet vi ikke om en slik avtale er mulig å få til eller hva den konkret vil kunne inneholde.

Søker om ny belønningsavtale samtidig

Selv om Buskerudbyen skulle beslutte at man ønsker å jobbe videre for en byvekstavtale, er det ikke realistisk å få den på plass i tide til å ta over for dagens belønningsavtale. Politisk styringsgruppe vedtok derfor også at arbeidet med å søke om en ny belønningsavtale for perioden 2026-2029 settes i gang nå.

Her er saksdokumentene til møtet i politisk styringsgruppe 27.09.24