Slik måles vi på nullvekstmålet
Buskerudbyen har forpliktet seg til å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken for å få statlige belønningsmidler til styrking av kollektiv, sykkel og gange. Det er staten som hvert år rapporterer om vi og andre byområder når nullvekstmålet. Her kan du lese mer om hvordan nullvekstmålet regnes ut.
Siden 2010 har Buskerudbysamarbeidet fått rundt 1,4 milliarder kroner i statlige belønningsmidler. Gjeldende avtale varer til 2025, men kan erstattes av en byvekstavtale om den inngås før.
Kravet om nullvekst innebærer at personbiltrafikken skal være på samme nivå som den var i 2016, som er referanseåret. Økningen i reiser skal tas med sykkel, gange og kollektivtransport. Vi skal altså ikke slutte å kjøre bil, men det skal tilrettelegges for at flere av reisene kan tas til fots, med sykkel eller med kollektivtransport.
Næringstransporten og gjennomgangstrafikken er ikke inkludert i nullvekstmålet.
Statens egne tall
Staten er ansvarlig for å rapportere om trafikkutviklingen gjennom det som kalles byindeksen. Tallene som brukes er statens egne, og samme målemetode brukes for alle byområder som har belønningsavtale eller byvekstavtale. Rapportene om byindeksen ligger på Statens vegvesens nettsider (Trafikkutvikling | Statens vegvesen).
Byindeksen er et samlet mål på trafikkutviklingen, basert på trafikkregisteringer i 32 tellepunker på veiene i Buskerudbyen. I forkant av beregningene gjennomgås rådataene fra trafikkregistreringene nøye. Tellepunkter som ikke har tilstrekkelig oppetid, eller som av ulike grunner ikke har relevans for eksempel på grunn av midlertidig stenging av veier, tas ikke med i indeksen.
Les også: Gode resultater for Buskerudbyen i 2022
Buskerudbyen når nullveksmålet
Enkelt forklart, brukes to ulike metoder for å regne ut byindeksen. Referanseåret 2016 sammenlignes med årets tall (2022) og et gjennomsnitt av de tre siste årene.
Byindeksen viser at Buskerudbyen når nullvekstmålet både når vi sammenligner 2022 med 2016, og når vi ser på gjennomsnittet av de tre siste årene. Pandemitiltakene har påvirket trafikkutviklingen i alle byområder, spesielt i 2020 og 2021. Tiltakene ble avsluttet i februar 2022.
Det vil alltid være en viss usikkerhet i slike tall. Derfor følger vi i tillegg utviklingen ved å gjennomføre reisevaneundersøkelser. I denne undersøkelsen spør vi innbyggerne i Buskerudbyen om hvilke transportmidler de bruker på reisene sine. Staten er ansvarlig for undersøkelsesopplegg og datainnsamling. Det publiseres årlig en rapport om hovedresultater (Den nasjonale reisevaneundersøkelsen | Statens vegvesen).
Den siste reisevaneundersøkelsen fra 2022 viser at andelen bilreiser i vårt område går ned sammenlignet med 2019. Dette gjelder også når vi bare ser på Drammen.
Resultatene fra denne undersøkelsen viser altså samme tendens som trafikktallene: Buskerudbyen har så langt hatt måloppnåelse. Men det er viktig å understreke at utviklingen hittil ikke sier så mye om sannsynligheten for å nå nullvekstmålet framover.
For å unngå at biltrafikken øker i årene framover, må Buskerudbyen gjennomføre større kollektiv-, sykkel- og gangetiltak. Det viser trafikkberegninger som TØI (Transportøkonomisk institutt) og Asplan har gjennomført for Buskerudbyen. Derfor jobber Buskerudbysamarbeidet for å få til en mer langsiktig byvekstavtale med staten, for å få både mer forutsigbarhet og noe større økonomiske muskler.
Les også: Byvekstforhandlinger utsatt
Les også: Slik skal belønningsmidlene brukes
