Foreløpige utredningsresultater lagt frem for politisk råd
Foreløpige resultater viser at en bypakke gir Buskerudbyen best mulighet til å nå felles mål og gjennomføre viktige transporttiltak. Beregningene viser at det vil være mulig å nå statens krav om nullvekst i personbiltrafikken med bommer mellom kommunene, mens det så langt ikke er funnet en løsning uten bompenger.
Les hele presentasjonen
Presentasjonen ble lagt frem for politisk råd 12. oktober 2026. Hvilke tiltak som skal inngå i en eventuell fremtidig bypakke bestemmes først senere i prosessen, men kommunene og fylkeskommunen har spilt inn en rekke mulige tiltak som de ønsker å gjennomføre. De kan du se her.
Utredning av fire konsepter
Fire konsepter som gir ulike muligheter for finansiering. Her ser du foreløpige anslag for en periode på 15 år. Beløpene er usikre. Konsept 1, 3 og 4 avhenger av at vi klarer å nå nullvekstmålet for personbiltrafikken. Foreløpig har vi ikke klart å finne realistiske måter å nå nullvekstmålet på uten bompenger.
- Antatt inntektspotensial fra bompenger
- Antatt statlig bidrag
-
Konsept 1
Fortsatt belønningsavtale
Tilsvarer dagens situasjon. 124,9 mill. kr i belønningsmidler i 2026, ca. 2/3 går til drift av buss og lavere priser.
- Antatt statlig bidrag
- 1,9 mrd. kr.
Foreløpig ikke klart å nå nullvekstmålet i dette konseptet med realistiske tiltak
-
Konsept 2
Ingen avtale med staten
Vil innebære at belønningsmidlene forsvinner, særlig merkbart mht. buss.
- Antatt statlig bidrag
- 0 kr.
-
Konsept 3
Bypakke og byvekstavtale uten bompenger
Forsøk på å få byvekstavtale uten bompenger i 2022, men staten ville ikke forhandle om byvekstavtale uten at bompenger var utredet.
- Antatt statlig bidrag
- 1,9 mrd. kr.
Foreløpig ikke klart å nå nullvekstmålet i dette konseptet med realistiske tiltak
-
Konsept 4
Bypakke og byvekstavtale med bompenger
Det er kun i konsept 4 det er sannsynlig at staten vil øke sitt økonomiske bidrag.
- Antatt inntektspotensial fra bompenger
- 7,4 mrd. kr.*
- Antatt statlig bidrag
- 3,75 mrd. kr.
* Eksempelet viser bompengealternativ 3A
Hva innebærer de fire konseptene?
Se hvilke muligheter og utfordringer hvert alternativ gir, og hva det kan bety for innbyggerne og næringslivet.
Fortsatt belønningsavtale
Foreløpig ikke klart å nå nullvekstmålet i dette konseptet med realistiske tiltak
Bidrag til ønsket utvikling
- Forbedring
- Som i dag
- Forverring
- Bolig- og næringsutvikling: som i dag
- Utvikle byer og lokalsamfunn: som i dag
- Økonomisk handlingsrom: som i dag
- Kollektivtilbudet: som i dag
- Flyt i trafikken: forverring
Økonomisk handlingsrom
- Antatt statlig bidrag
- Antatt statlig bidrag
- 1,9 mrd. kr.*
- Tilsvarer dagens situasjon, men forutsetter at nullvekstmålet nås
- 124,9 mill. kr i belønningsmidler i 2026, ca. 2/3 går til drift av buss og lavere priser på buss
- *Risiko: usikkert hvor lenge staten vil fortsette med belønningsordningen
Ingen avtale med staten
Bidrag til ønsket utvikling
- Forbedring
- Som i dag
- Forverring
- Bolig- og næringsutvikling: forverring
- Utvikle byer og lokalsamfunn: forverring
- Økonomisk handlingsrom: forverring
- Kollektivtilbudet: forverring
- Flyt i trafikken: forverring
Økonomisk handlingsrom
- Antatt statlig bidrag
- Antatt statlig bidrag
- 0 kr.
- Dagens forsterkede busstilbud og reduserte billettpriser forsvinner. Kutt på 80 mill. kr. i året.
- Belønningsmidler til investering i gange, sykkel og fremkommelighetstiltak for bussen blir borte
Bypakke og byvekstavtale uten bompenger
Foreløpig ikke klart å nå nullvekstmålet i dette konseptet med realistiske tiltak
Bidrag til ønsket utvikling
- Forbedring
- Som i dag
- Forverring
- Bolig- og næringsutvikling: som i dag
- Utvikle byer og lokalsamfunn: som i dag
- Økonomisk handlingsrom: som i dag
- Kollektivtilbudet: som i dag
- Flyt i trafikken: forverring
Økonomisk handlingsrom
- Antatt statlig bidrag
- Antatt statlig bidrag
- 1,9 mrd. kr.*
- *Risiko: forsøk på å få byvekstavtale uten bompenger i 2022, men staten ville ikke forhandle om byvekstavtale uten at bompenger var utredet
Bypakke og byvekstavtale med bompenger
Bidrag til ønsket utvikling
- Forbedring
- Som i dag
- Forverring
- Bolig- og næringsutvikling: forbedring
- Utvikle byer og lokalsamfunn: forbedring
- Økonomisk handlingsrom: forbedring
- Kollektivtilbudet: forbedring
- Flyt i trafikken*: forbedring
Økonomisk handlingsrom
- Antatt statlig bidrag
- Antatt inntektspotensial fra bompenger
- Antatt statlig bidrag
- 3,75 mrd. kr.
- Antatt inntektspotensial fra bompenger
- 7,4 mrd. kr.**
- * Forutsetter at midlene brukes på tiltak som bygger opp under bedre flyt i trafikken
- ** Inntektspotensialet for bompenger er basert på alternativ 3A
Tidsplan
Utredningen skal først behandles politisk før den eventuelt sendes på høring. I en høring får innbyggere, næringsliv og andre berørte mulighet til å gi innspill.
- Faglig arbeid
- Lokalpolitisk behandling
- Nasjonal behandling
Steg 4 / 9
-
- Byvekstavtale med bompenger Bompengeprosess 2–3 år, deretter forhandlinger om avtale 1–1½ år
- Byvekstavtale uten bompenger Ingen eksempler på dette, tidsbruk ukjent
- Fortsatt belønningsavtale Forutsetter at staten viderefører ordningen
- Ingen avtale med staten
Videre prosess dersom konsept 4 velges
Steg 1 / 9
Bompengeprosess (bypakke med bompenger) 2–3 år
Forhandlinger om byvekstavtale 1–1½ år
I mulighetsstudien avklares forutsetningene for et mulig bompengeopplegg og om det er grunnlag for å gå videre med en bompengeutredning.
I Buskerudbyen vil utredningen «Byutvikling i fellesskap» dekke noe av det som inngår i en mulighetsstudie.
Hva betyr nullvekstmålet?
Nullvekstmålet skal bidra til mindre klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy. Det skal nås gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange.
Målet gjelder persontransport i byområdene, ikke varetransport eller gjennomgangstrafikken på E18. Det er et krav for å få belønningsmidler og byvekstavtale, og gjelder også gjennom statlige retningslinjer, uavhengig av en avtale.
Hvis vi ikke når målet, kan vi miste grunnlaget for en avtale med staten. Økt trafikk kan gi mer kø og dårligere bomiljø, og føre til innsigelser mot utbygging som kan forsinke eller stoppe utviklingen.
Tiltak for å redusere ulempene med eventuelle bompenger
Lagt til grunn i beregningene
- Timesregel: Du betaler bare én gang, uansett hvor mange ganger du passerer et bomsnitt i løpet av en time.
- Passeringstak: Maksimalt 60 betalte passeringer per måned.
- Fritak for forflytningshemmede: Personer med gyldig parkeringskort for forflytningshemmede har rett på fritak fra bompenger.
Andre mulige tiltak
- Redusere belastningen ved kjøring til fritidsaktiviteter: Klokken 17.30–20.30 på hverdager betaler du bare for én passering (utvidet timesregel).
- Kompensasjonsordning: Skien kommune har for eksempel en kompensasjonsordning for barnefamilier med inntekt under 520 000 kroner i året.
Spørsmål og svar
Her finner du svar på det vi oftest får spørsmål om. Klikk på et spørsmål for å lese svaret.
Hva er Buskerudbyen?
Buskerudbyen er et samarbeid mellom kommunene Lier, Drammen, Øvre Eiker og Kongsberg, Buskerud fylkeskommune og staten. Målet er mindre kø og bedre miljø, ved å gjøre det mer attraktivt å gå, sykle og ta buss og tog.
Hva er forskjellen på en byvekstavtale og en belønningsavtale?
Byvekstavtalene omfatter flere tilskuddsordninger og løper over 10 år. Belønningsavtalene gir «bare» belønningsmidler og løper over fire år. Alle byområder som har fått byvekstavtale har en bompengeordning.
Hvor mye penger får Buskerudbyen fra staten?
Den statlige rammen i belønningsavtalen for 2026–2029 er på rundt 500 millioner kroner, eller om lag 125 millioner kroner i året (2024-kroner).
Hva er det som utredes nå?
Vi utreder fire konsepter, altså fire mulige veier videre for transport og byutvikling i Buskerudbyen. Vi ser på trafikkutviklingen, hvor godt hvert konsept løser utfordringene og hva vi har råd til å finansiere. De faglige utredningene pågår fra høsten 2025 til høsten 2026.
Kan jeg si min mening?
Ja. Hvis lokalpolitikerne vedtar å sende saken på høring, blir det høring med medvirkning vinteren 2026/2027. Da kan innbyggere, næringsliv og andre berørte gi innspill.
Når blir konseptet valgt?
Etter planen velger lokalpolitikerne konsept tidlig i 2028. Veien videre avhenger deretter av hvilken avtale det blir med staten.